Det enkle er ofte det beste…

Kyss meg i ræva!

Hvor enkelt skal det være før det er helt ubrukelig, på kanten av det kriminelle.
Ja, jeg snakker om Rema 1000, selskapet som legitimerer ubrukelighet og idioti i sin reklame.

Sikkert riktig at de kjører paller inn i butikken, fordi det er enkelt og at det gir dem mulighet til å sette lavere priser på produktet.
Hva hjelper så det når prisene er ikke-eksisterende i butikken og personalet på nivå med en utgått skosåle. Dette er kanskje yrkesgruppen i fra helvete. Selv hvor mye jeg har lyst å harselere over denne yrkesgruppen, henviser jeg bare til dama i kasse fra min forrige blogg.

Jeg gidder rett og slett ikke nevne alle de gangene jeg har spurt om de har det ene eller det andre, som for eksempel kantarell – Kantarell? hva er det?

Eller standardsvaret – Aner ikke… Noen som vet? – Aner ikke…

Helvetes idioter!

Men, det er jo ikke bare disse idiotene sin skyld at de er så ubrukelige, det er jo egentlig familien tjukk i fra Trondhjem som er skyld i at jeg irriterer meg hver tirsdag kl syv når jeg har ukens storinnkjøp på min Rema 1000 Straume.

Det er jo de som har innført – Det enkle er det beste. Hva ligger i det?

Enkelt varesortiment?
Enkle ansettelseskrav?
Enkel prising?
Enkel struktur?
Eller bare enkel i hue!

Dråpen kom i dag da jeg tok en liten rutineendring i min faste tirsdagstur kl syv, dette for å gjøre noen enkle innkjøp til en fredagskveld for å glede min influensasyke kvinne. Ikke var jeg helt på topp selv heller.
Det starter greit, cola, hamburgerbrød, men så var det chipsen. Ingen pris på denne fristende posen med smak av paprika.

- Unnskyld, har du pris på denne posen? -Aner ikke! Ja men, kan du sjekke…..? etter en stund finner han service i lomma si! 5 min senere. – Den koster 35 kroner.
Takk!

Siste ting på lista var et brød til lørdagsmorgen. Hmmmm, her var det som alltid mye brød og et kart av priser, men ikke det slottsbrødet jeg hadde i hånda.

- Unnskyld, har du prisen på dette? gjett svaret da!
Etter nye 5 min og fram og tilbake mellom kassen og lageret for å snakke med en “sjef”, så kommer en form for svar -tror det koster 22 kroner.

Kjære Ole Robert Reitan er det dette dere prøver å forkynne i all deres reklame for at det enkle er det beste?

Snart 32!

Snart 32 og jeg tror noe skjer!

Jeg har plutselig begynt å irritere meg over innlegg i summetonen i BA. Kanskje mer enn gjennomsnittet irritert over Sivert Jensen. Over folk som ikke klarer å blinke seg ut av rundkjøringa. Til og med oppriktig opprørt over dårlig frukt i fruktdisken på Spar og jeg hater den overblide dama i kassa, som alltid spør om bonuskort.

Eller enda verre – skal du ha pose?
Er det mulig å være mer åndsfraværende sin egen arbeidsoppgave enn dette? Her har jeg varer nok til å fylle en hel handlevogn – så spør kreket bak kassa om jeg vil ha pose. Det kan mildt sagt sees på som frekt.
Vel, ikke nok med det. I det jeg får snerret ut et ja, så gir hun meg én pose. En hel handlevogn opp i én pose… det kan jo faen meg ikke være tilfeldig at hårfargen på dama bak kassen er vel lys, men det får da pokker meg være visse grenser for dumskap.

Hva skjera?

Jeg har blitt ei sur gammel megge og jeg er bare 31. Jeg blir forbanna på kjerringer som snirkler foran meg. Om det er i biltrafikken der de ligger i 40 i 60 sonen. Vimser foran meg på Sartor Senter eller skal gjennom hele veska for å finne lommeboka, og samtidig krangle på prisen på hver jævla vare de skal ha.

Det går ikke en dag uten at jeg irriterer meg over noe. Er det ikke disse ubrukelige kjerringene som har passert 40 som plutselig eier verden og lar meg svi ved å måtte vente.

Så er det min ikke-eksisterende tillit til håndverkere.

For meg er en håndverker synonymt med kjeltring. Ikke holder det de lover, de leverer dårlig produkt som medfører ekstrakostnader og frustrasjon for meg, de lyver, roter, tar seg til rette i mitt private hjem og de stjeler – de stjeler av min tid og mitt humør.

La oss alle være enige! – Håndverker = Jonny = Kjeltring!

Er det liksom tilfeldig at hver gang en håndverkere blir dratt fram i film, reklame, tegneserier eller av den vanlige mann i gata, så blir de gjort til slabbedasker som ikke er til å stole på?

Uansett, denne bransjen har i løpet av 12 måneder klart å sette meg i kok opp til flere ganger i uken. Prøv å komme gjennom til Elprice sin serviceavdeling, ikke mulig – den eksisterer ikke.

Prøv og avtal en time med rørleggeren.
Da snakker du først med en “supportavdeling”, der de starter samtalen med “hva vil du?”.
Jo da, ikke noe problem å sende en kar ut. Neste torsdag? Klokkeslett sier du? Nei, mellom 07.00 og 21.00.
Da er du i gang. Mener de seriøst at jeg skal ta fri fra jobb for å vente på om de kommer en gang mellom syv og ni? Har jeg da en garanti for at de kommer i det hele tatt? Hva skjer hvis de ringer 20 min før de er i nærheten og jeg ikke rekker den?

Du tror kanskje at dette er unike og urealistiske eksempler og i hverfall ikke noe som skjer ofte? Der tar du feil. Du kan rett og slett ikke ha hatt mye omgang med denne bransjen hvis dette ikke virker kjent!
Dette er standard prosedyre for enhver håndverkerbedrift.
De elsker å pisse på deg, de vil se deg ligge der å bli stekt i ditt eget fett. De vet at uten hjelp fra dem, kommer du ingen vei. De er konger i et råttent system.

Jeg bare venter på anledningen da jeg skal la Jonny få blø for alle timene jeg har ventet på han, for så å få en telefon om at det ikke passet Mr. Jonny likevel. Eller alle gangene jeg har måttet vaske etter Jonny, eller Jonny har funnet ut at her manglet en del, så jeg lar likegodt skaden stå åpen, så kommer jeg kanskje i morgen. Klokken? Nei, det blir vel mellom 07.00 og 21.00 det selvfølgelig.

Som om dette ikke er nok, så skal jeg finne meg i å høre på hva Jonny mener om finanskrisa, om kona sine tydeligvis- ukontrollerbare utbrudd for en tilværelse hun ikke giftet seg inn i. Om hvor dyrt det er å skulle betale barnebidrag for de fire ungene han har – om hvor mye han ser fram til den femte, for den dekker staten.
Jonny har selvfølgelig løsningen på verdensproblemene også, det innebærer, senket bensinprisen, billigere alkohol og mindre skatt og Sivert Jensen som statsminister selvfølgelig.

Snart 32 og ikke mye som har endret seg – egentlig.
Før irriterte jeg meg over de store samfunnstema som krig, fred, religion og sånt – nå er det dama i kassa, han som ikke blinker seg ut og rørlegger Jonny.

Det er vel det det handler om. Vi blir satt.

Hvor mye skal en appelsin koste?

Hva skal til for at Norge våkner? Flotte, rike Norge. Landet med spektakulære fjell og fjorder. Norge – landet som gir ut fredsprisen. Norge – landet som tar vare på de svake, de som ligger nede. Norge – landet som står fram og bryr seg.

Eller?

Hvor mye skal en appelsin koste?

Hvor lenge skal jødene få kaste om seg med stakarsligheter – “verden er så fæl med meg”. Hvor lenge skal de få strekke omverdens samvittighets-strikk rundt 2. verdenskrig? Det som går igjen er ” verden må ikke glemme hva som hendte med oss”. Nei, det er riktig det!

Men når skal Israel og dets sympatisører lære av historien og hva den gjorde med deres forfedre? De som ble drept, forfulgt, torturert, puttet i ghetto, spyttet på drevet på flukt uten et hjem å gå til. Hva har de lært av historien om menneskeverd, om det å behandle svakere grupper med hjelp og respekt. Ikke sette dem i ghetto, torturere dem, drepe dem, skille familier fra hverandre. Gi et folkeslag som har vært fordrevet fra eget land, et trygt hjem.

Hvor mye skal en appelsin koste?

Hvem forsvarer hva? Israel hevder sitt selvforsvar, når Hamas sender inn noe fyrverkeri. Da forsvarer de seg med bombefly, tanks og massiv invasjon. Hamas – hevder sitt selvforsvar, etter å ha vært innestengt uten mat, medisiner etc i nesten 2 år.

Hvor mye skal en appelsin koste?

Hvor lenge skal vi holde kjeft av frykt for hva jødene føler – at vi ikke er slemme med dem. At de ikke skal føle seg mobbet, forfulgt, hetset. At vi ikke tenker på hvilke lidelser de gikk igjennom under 2. verdenskrig.
Ærlig talt, nok er nok.
Vi kan ikke la et lite folkeslag herse med en hel verdens fornuft og omsorg for de som blir dårlig behandlet. De som blir undertrykt og forsøkt fjernet fra jordens overflate. Dette tok verden et oppgjør med for over 60 år siden, vi ville ikke tolerere dette. Hvorfor gjør vi ikke det nå da?

Nå må vi slutte å være så jævla diplomatiske og runde at vi skal kunne spises av alle. Det er noe som heter at de som ønsker at alle skal like en, liker gjerne ikke seg selv. Og det, det kan jeg skrive under på. Jeg liker absolutt ikke dette holdningsløse Norge.
Er det plutselig Frp som skal styre Norges sjel? Nei, fytti katta!

Hvor mye skal en appelsin egentlig koste?

2009 – Lykke til!

La oss starte bloggen i 2009 med en god gammeldags hatmelding. Ikke noe ønske om gull og godt nytt år. Rett på sak, så er vi liksom dus i fra dag 1.

Jeg hater dumme mennesker, mennesker som verdsetter billig alkohol og VG på Spaniaferie.
Jeg hater mennesker som hedrer Quislings egen sønn og lar han uttale seg i det offentlige rom.
Jeg hater de som klager over innvandrere som ikke tar kulturen der de kommer, men som selv krever å bli snakket til på norsk i sitt trygdede hjem i Spania.
Jeg hater de som krever pakistanske trygdesvindlere ut av Norge, for så å selv dra til Thailand på sin norske trygd å bedrive business på si.

Jeg hater dumme mennesker. Det er snart valg i Norge, og dumme mennesker skal bruke sin såkalte pålagte stemmerett. Det ender med at dumme mennesker blir valgt inn.

Jeg frykter Norge står for fall. Min bønn er – La ikke 2009 bli det året!